Ja, nå blir det mye holdt fremover Midas!

Blæh at vi skal rote det til sånn med de grunnleggende tingene.
Neste gang jeg får valp skal jeg holde på så lenge med grunntreningen at hunden er fem år før den lærer seg noe annet.

Vi sliter mildt sagt med en vinglete holdt. Det trippes, hoppes, vendes, snurres, og av og til pipes det og før Midas setter seg i utgangsstilling.
Det er som en aldri så liten dans! Det har vi ikke tid til i en rallybane hvor han skal i utgangsstilling på halvparten av skiltene...

Jeg er helt overbevist om at det er jeg som skaper trøbbel for han, og dermed kan takke meg selv for at han tripper. Han blir usikker for at jeg er inkonsekvent i kommanderingen, og noen ganger sier "på plass" når vi stopper. Slik at de gangene jeg plutselig ikke sier det, hvor han tidligere alltid visste at han skulle sitte, blir han usikker.

Så fra nå av skal jeg lage meg en liste med regler for holdttreningen, og den skal jeg følge slavisk.

*Aldri mer si "på plass" ved holdt
*Aldri mer belønne for halvgode trippeholdter
*Konsekvent si "feil" og gå vekk når han setter seg skjevt, tripper etc.
*Aldri vente han ut for å gi han muligheten til å trippe seg inn på riktig plass

Jeg tror også at jeg har en tendens til å godta skjeve sitter når vi har gått lengre lineføring/fvf enn hvis jeg øver på kjappe holdter og bare går ett og ett steg, men det er det førstnevnte som er vanskeligst for han.

I går hadde vi siste kvelden på rallykurset, og da gjorde vi oss noen flere erfaringer rundt det å ikke varme opp godt nok. Første runde var en fadese med hopp og sprett og tjo og hei.
Det gikk bedre når han fikk gå seg varm da. Ofte når vi går baner sitter jeg igjen med en følelse av at det er veldig rotete, og at det ofte er jeg som roter. Jeg går for lite tydelig. Tror dette er noe jeg må være mer fokusert på, og jobbe med. Midas er, uansett hva vi holder på med, avhengig av at jeg er tydelig. Jo mer jeg vimser jo mer vimser han.

Tok en liten treningsøkt i parken nedi gata her i ettermiddag hvor vi trente litt på fvf - holdt, rygging og en lang innkalling.
Jeg tror jeg skal jobbe litt med klikkeren igjen på rygging fra meg, for han har kortet ned på hvor langt han rygger, og har litt mye fremover fokus, fordi det er lenge siden jeg har belønnet bakover eller avstandsbelønnet når vi har trent på rygging. Rygging på fot har blitt mye bedre, fra å være helt håpløst og noe jeg trodde vi aldri skulle få til, til å bli en ganske bein rygging uten å hoppe metervis fra meg.

Midas ble øyelyst i går uten anmerkninger :) Var første gangen han ble øyelyst, så det var jeg veldig glad for. 

Han er verdens godeste godklumpestump <3

Å legge planer med ME er som å bygge snømann på badet.

Nå er jeg så gal på de j*** fastlegene som sitter og trøkker ut av seg alskens idiotiske ting!
Jaggu skal de ha for å gå på skole i 7 år for å ikke ha fått mer kunnskap enn hva hvem som helst kan finne ut ved å google problemet. Eneste man trenger legen til er å skrive resepter, det er det eneste de duger til.

Jeg hadde en fastlege som var så evneveik og tilbakeholden at det var en vits å gå dit. Han nektet å henvise meg til smertesenteret ved St. Olavs hospital for utredning av ME. For det første fordi han trodde ikke på at ME var en sykdom og for det andre fordi han mente at alle som ble henvist uansett fikk avslag.

ME er jo bare en samlebetegnelse på diffuse "plager" og ingen egentlig problem. Hovedproblemet er vel i hovedsak at man er syk i viljen om man har ME hvis man skal tro denne legen. Skremmende at en nyutdannet lege er så lite ydmyk og kunnskapssulten rundt en sykdom som det faktisk blir mer og mer fokus på.
Uansett så gikk denne legen ut i permisjon og inn kom en vikar som var, om mulig, enda mer medmenneskelig tilbakestående. Hun kom med så mange dumme forslag og løsninger på ting at jeg ble helt satt ut. I tillegg så oppdaget jeg senere at hun skreiv ting i journalen min som overhodet ikke stemte med virkeligheten. Jeg fikk inntrykk av at hun skreiv den lenge etterpå og bare måtte finne på hva hun skulle skrive. Sånn som vi gjorde når vi skreiv logg etter naturfagforsøk på skolen og ikke hadde peiling på hva vi hadde gjort den dagen for syv mnd siden...

Så byttet jeg fastlege til en annen lege ved samme kontor. Og da, tro det eller ei, jeg neste gang sendte melding til legekontoret for å bestille time, fikk jeg svar om at de hadde satt meg opp til time da og da til dr. blablabla som var vikar for den forrige legen. Altså; den nye legen min var også borte, slik at hun som jeg prøvde å komme meg vekk fra var vikar også for den nye legen. Ergo sitter jeg da der med den samme legen! Er det mulig? JEPP!

Hun har vært så tydelig i sin sak at ME er en psykisk sykdom, hvor man må presse seg med trening og sånn for å komme seg gjennom det. På smerteklinikken på st.olavs hvor de eneste spesialistene på ME i Trondheim er, sier de at man for å bli bedre alltid skal gjør litt mindre enn man klarer uten å bli helt utslitt. Jeg har gjentatte ganger tatt opp med henne at jeg ikke er en person som legger meg ned og møgler, men som gjør alt jeg klarer og mere til fordi sofalivet som 30åring er ubeskrivelig kjedelig. Det skjønner hun tydeligvis ikke. Hun står på sitt om at jeg bør dra på et rehabiliterings/motivasjonsopphold på et senter for psykisk syke for å komme meg.

Jeg har sagt med store bokstaver til henne at det hjelper meg lite at hun kommer med kostbare (for kommunen) forslag om behandling som jeg VET vil gjøre meg værre selv om det hjelper på hennes samvittighet. Det går ikke inn.
Sist vi hadde møte med nav og lege sprakk det for meg. Da leser hun fra nav opp det legen har skrevet i journalen min i Mars 2013, hvor det står at jeg hadde blitt mye bedre form. I mars 2013 lå jeg og hadde store problemer med å komme meg fra stua til kjøkkenet og sleit med å klare å snakke for jeg var så sliten. Jeg gikk med krykker for å karre meg frem, men likevel luftet jeg Midas hver eneste dag på morgenen, selv om jeg brukte en halvtime på de vi vanligvis bruker 10 min på. Men for all del, her er det motivasjonen på å bli frisk det skorter på!

I tillegg til å holde på med dette som virkelig krever sin vilje og energi prøver jeg å karre meg tilbake til livet.
Jeg har fått veldig god hjelp av LDN, og blitt mye bedre det siste halvåret.
Så legger man planer, melder seg på kurs og ser fremover de gode dagene... Så kommer de dagene som ikke er så gode hvor man må ringe rundt, sende meldinger og forklare at nei, jeg klarer ikke å gjennomføre planen likevel. Jeg lurer på hvor mange ganger de siste årene med ME jeg må bite i det sure eple og avlyse ting.

Det er så kjipt å alltid sitte med en følelse av å være den som aldri klarer å gjennomføre ting. Likevel blir det ikke riktig å kaste inn håndkleet å aldri ha et håp om å delta på ting heller, hva skal man da leve for?

Dette blogginnlegget er bare rot, og en utblåsning fra en aggressiv meg som snart sprenges av frustrasjon. Og til alle dere som har mennesker i nær omgangskrets som sliter med liknende ting; gjør det enkelt når de ikke klarer og må avlyse.
Tro meg, det er straff nok i seg selv å måtte se sannheten i øynene og avlyse noe du har sett frem til lenge. Noe som du virkelig har lyst til å gjøre, men som du vet at vil koste deg alt for mye. Det kan være en helgetur eller en treningsøkt på en time.

Det er ingen som ønsker å bruke opp livet sitt på å vente på å klare ting som er en selvfølge for mange.

Tenkt deg om en ekstra gang før du dømmer. Det er alltid veldig enkelt å snakke om andre ut i fra eget ståsted.

Den siste tiden har jeg fult med på facebooksiden til Magne Helander som skriver om sin kreftsyke datter på 7 år. 

De prøver å gjøre det beste ut av de siste dagene sammen med Ylva, mens de vet at englene snart skal komme å hente henne. Da kan man være ekstra takknemlig for at man har det så bra som en har det. Og sette pris på de små tingene som gir glede og livslyst. 

Det er ikke alltid så enkelt, og jeg prøver å minne meg selv på det når jeg sitter og møgler over leger og nav, at jeg tross alt er veldig heldig. Det er ytterst få i verden som er så priveligerte og heldige som jeg (og vi) er, og det burde vi være flinkere til å tenke på.

Så over til noe hyggeligere;

Midas har fått seg et nytt søskenbarn på fire ben. En nydeligvakker liten hvit prinsesse som er så heldig og ble reddet av dyrebeskyttelsen fra en trist skjebne. Hun har nå, 12 uker gammel, kommet til sitt hjem hos Kristin, og der skal hun leve og bo som en prinsesse fortjener.
Hun var medium fornøyd med at det kom en ekkel rød schwæring i hennes hjem i dag, og Midas virket overrassket og glad over at det finnes katter i en mindre variant, men det tar nok litt tid før de blir perlevenner. I dag ble det bare skuet på avstand. 

Hun er hvertfall en veldig vakker og kosete, leken og frisk herlig frøken som det skal bli en fryd å ha i familien <3

Så søøøøøt <3

Dobbelt rallystevne på Kartum

I helgen gikk årets siste rallystevne (for vår del) av stabelen.
Vi var så heldig at vi fikk besøk av dommer Berit Smaaland som dømte første stevnet, og Solveig som dømte det andre stevnet.
Først var det lydighetsstevne, slik at rallyen startet ikke opp før litt utpå ettermiddagen.

Jeg og Midas begynner å få litt rutine på hvordan vi gjør det før konkurranser, og jeg ser mer og mer hva som funker best for at Midas skal klare å konsentrere seg.

På torsdag før stevnet var vi så heldig å få komme til Kartum for å trene i ridehallen hvor stevnet skulle være. Dette var nok en stor fordel for kontrollfreak Midas, som må ha kontroll på det rundt seg før han kan begynne å jobbe.

Når vi kom på søndag gikk jeg en god runde med Midas så han fikk luftet seg skikkelig. Før vi skulle starte varmet jeg opp med noen imaginary skilt og belønnet kontakt og riktig innsitt. Så fikk han sitte i bilen igjen til vi skulle gå.

I begynnelsen var han litt virrete og vi fikk et trekk for stram line, og for dobbelkommando. Etter litt virring i starten ble han mye mer på, og gikk kjempefint. Vi fikk trekk for Dobbeltkommando x 3, skjevhet x 1, stram line x2 og avstand x1 og fikk poengsum på 186p. Med den poengsummen fikk vi vårt 3. napp i klasse 1 og rykket endelig opp til klasse 2 :D Veldig fornøyd med det. Midas var ikke noe snusete i hallen, og da er alt greit for meg :p

Det ble noen timer i bilen etter første stevnet, med noen luftinger og litt mer oppvarming før 2. stevnet.
Da gikk vi vår debut i klasse 2, og det var så gøy! Midas var over happy! Det var hopp i banen, som er en belønning for han. Det skiltet vi slet litt med var fra sitt til stå. Jeg burde egentlig bare gått videre selv om ståen var skjev, men repeterte istede to ganger og fikk da 6 poengtrekk for det. Resten av banen gikk bra og jeg tror vi fikk 189p (finner ikke kritikken :/). Vi fikk iallefall vårt første napp i klasse 2!

Det som gledet meg egentlig mest var at vi ikke fikk et eneste poengtrekk for snusing. Det er virkelig helt fantastisk som vi har slitt med den snusingen hans. Han var veldig på og litt hopp og sprett og tjo og hei i runde nr 2, men det er tusen ganger bedre enn en nese klistret til bakken.

I klasse 2 går man også uten kobbel, og det var en lettelse. Han funker bedre uten kobbel, så det var godt å bli ferdig med det i klasse 1.

Så alt i alt er jeg veldig fornøyd med godfisen min etter helgen.

På LP kurset på mandag trente vi avstandskommandering.
Her må jeg jobbe med omvendt lokking for å få låste bakbein. Dette skal jeg også jobbe med for å få inn en mer stabil stå, både for rallyen sin del, men også for LP. 

I tillegg viser det seg at han klarer å forstå kommando uten håndbevegelser når jeg står et par tre meter unna, men kommer jeg lenger unna trenger han også håndbevegelse for å gå fra ligg til sitt. 

Så da må vi trene på å lære inn kommandoene med kun ord og kun bevegelse, og lenger og lenger unna, slik at han får en skikkelig god kommando når vi ( en gang i tiden ) skal starte LP og jeg kan bruke begge deler. 

I går på rallykurset fikk jeg også et par treningstips som blir viktig å jobbe med fremover. Det er bein stå fra sitt, altså uten tripping og rumpe utover, og å stå iro når jeg går rundt han og når andre går rundt han i forbindelse med berøringsøvelsen. 

Når jeg bruker godbitskål foran og forsterker ståen med å rose han, så klarer han å stå, men om jeg ikke bruker godbitskål foran for å dra fokuset fremover vil han bare snu seg etter meg når jeg kommer bak han, og da kommer beina kjapt etter. 

Jeg har tatt noen repetisjoner på stå fra sitt både i går og i dag, og han har allerede begynt å skjønne at belønningen kommer når han går direkte fra sitt til stå, uten å trippe seg opp. 

Jeg må knøvle inn i hjernen min at jeg MÅ slutte å belønne når ting er halvbra og begynne å forvente litt mer av han. Herregud så treig jeg er på det. Det er jo derfor det blir slurv i øvelsene for at han får belønning for å slurve.

Ja, jeg er vakrest i verden her <3

De siste strikkeprosjekter

Siden det er skikkelig babyboom i min nermeste krets i disse dager har jeg strikket mye smått i det siste.
Noe er hemmli og kan ikke legges ut her, men noe kan jeg vise.
Jeg har nemlig fått en nevø som er min andre nevø. Han nydelige lille godklumpen måtte selvfølgelig få noe å varme seg i til det blir kaldere.

Dress i alpaca str 6/9 mnd, som er litt stor enda.

Til min eldste nevø som er helt fullstendig hektet på Ylvis' sang "the fox" har jeg strikket en lue med teksten "what does the fox say" og maskesting sydd en rev på toppen. Den oppskriften har jeg kjøpt her

Til den yngste nevøen har jeg også strikket tova tøfler i alpaca, som er veldig gode til små babyer (og alle andre) som ikke kan bruke sko. Matchende med dressen :)

Når julen sakte men sikkert nærmer seg må man jo inn med et ekstra strikkestøt, så nå er det strikking for fullt! 

Har begynnt på en ny jakke til meg selv i alpaca og avslutter en pickles genser i "juksepatent", så det mangler ikke på prosjekter! :) 

Trening og besøk av søster

De siste ukene har vi trent en god del både rally og LP. Midas har kommet seg på en del områder, samtidig som noen gamle utfordringer kommer sprettende tilbake.

Vi har trent endel på lineføring og fri ved fot den siste tiden. Midas har i enkelte settinger kommet på at han ikke vil komme i utgangsstilling, men trippe litt frem og tilbake først. Samme problemet som jeg hadde etter at jeg hadde trampet på han. Så da har vi jobbet litt med det igjen nå da. Snakk om å gå i sirkel. Samtidig har vi trent endel på stå momentet i det siste. Han har ofte en ganske god stopp, og blitt mye bedre på stå/bli. Jeg er ganske sikker på at han ikke kan "stå" kommandoen da, for jeg bruker endel kroppspråk, og hvis han sitter og jeg sier "stå" uten å gjøre noe så blir han sittende. Så i tillegg til å vedlikeholde de momentene vi kan og lære oss nye moment må jeg jobbe med å kutte ned på alle ekstrategnene jeg bruker sammen med kommandoene.

På LP'en har vi de siste gangene trent på fvf og dekk under marsj.
Jevnt over har vi jobbet endel med å få belønnet gode holter slik at jeg får vekk trippingen. Problemet oppstår kun når vi går lineføring eller fvf og gjør holdt. På innkalling kommer han perfekt inn, og også om han står foran og skal komme inn.

Kjeeeeedelig sier Midas...

Forrige uke passet vi Zenta mens matfar og oppdretter Geir var på elgjakt (og forøvrig felte en elgku, gratulerer!!). Hun og Midas koste seg sammen som vanlig. Hun fikk være med litt på treninger og sosialisering hun og da, og de er så forskjellige å trene med! Hun er så søt og god at det var litt trist å levere henne fra seg. 

Midas og Zenta på hytta.

Lekeslossing på stuegulvet

Synkronisert snusing

Gatelangs på Nardo

Midas trøkker seg ned i den bittelille senga til Zenta. Han fikk det til tilslutt :p

Zenta har lært en ting eller to om gjørmebad av brosjan... 

Godfisene venter på morgenturen sin

I kveld har jeg og Midas trent sammen med Else Berit og Leon etter en tur i marka. Og da fikk vi til noe som jeg aldri trodde vi skulle få til... Verdens minste skilt, men det står Stå- gå i fra og berør.

Det går ut på at hunden skal stå under marsj, føreren skal gå vekk fra hunden og snu seg mot hunden, hunden skal stå og bli berørt av fremmed som går inntil den mens den står helt i ro. 

Midas ble ikke berørt av fremmed i dag da, men han har tidligere bare gått imot den som skal berøre han. I dag fikk vi faktisk til øvelsen når E.B. gikk bort og tok på han. Det var såååå gøy!

I tillegg trente vi på stå under marsj- gå rundt, stå under marsj og stå stille med forstyrrelser, og på en kjappere stopp. 

Brukte avstandsbelønning i form av godbitskål på stå mens jeg går rundt han. Sender han frem til godbitskålen når jeg er bak han slik at han skal få fokuset fremover og ikke bakover mot meg.

Trente også på stopp ved bakovergange og kasting av leke bak han når han stopper kjapt under marsj.

Han var flinkis i kveld, selv om han tullet litt med utgangsstillingen. På søndag er det dobbelt rallystevne og det siste for i år, så det gleder vi oss til! 

På turen i dag fikk vi trent endel innkalling, og vi hadde noen skikkelig gode innkallinger hvor han kom inn til tross for at han var på god vei til andre hunder som kom oss i møte. Hadde heldigvis med både godbiter og leke, slik at jeg fikk belønnet innkallingene skikkelig. Han fikk også leke med en golden som belønning for den ene innkallingen. 

Nå er han sliten gutt og har sluknet :)

LP, trening og LDN

I går var vi på LP trening nr 3. Tema var apportering.
Vi har jobbet litt med apportering, men har i stor grad vært avhengig av bevegelse og å kunne holde i apporten. Å stå eller sitte iro med apporten i munnen er bortimot umulig.

Så vi startet først med å belønne for å holde den når han gikk og for å holde igjen når jeg dro i den.
Neste økt øvde vi på at han skulle ta apporten sittende og holde den lenger og lenger.
Vi må bare gå babyskritt og jeg må være supernøye på timing slik at han ikke får belønning for å spytte ut apporten.
Etterpå trente vi lineføring. Her må jeg jobbe med oppstarten og belønne hvert skritt i starten for super kontakt. Han har en tendens til å vingle litt med hodet i oppstarten og så gå penere etterhvert.
Så da blir det å jobbe med oppstart med belønning og utholdenhet på resten og evt se an i vinklene om han trenger å øke intensiteten på kontakten der og med belønning.

Jeg føler også at fokusjobbingen vår har funket ganske bra. Ingen snusing og kun legge seg når det er pauser. Det krever at jeg er like mye PÅ som jeg forventer at han skal være, og at jeg ikke gir han mulighet til å vase rundt i egne tanker når vi trener. 

Det har hjulpet, og da er jeg faktisk veldig fornøyd selv om vi langt ifra er i mål. 

På slutten av kurskvelden hadde vi som vanlig fellesøvelser med tannvisning og fellesdekk. Midas har enda ikke brutt fellesdekken på kurset, men jeg har heller ikke tøyet han veldig langt. Målet er å øke tiden uten at han faller ut. 

En annen ting jeg tar meg selv i er å være redd for at Midas skal feile. Jeg må passe på å ikke bli stående på stedet hvil for å være for redd for å tøye han før jeg belønner. 

Det vet jeg at jeg har gjort mye, og fortsatt gjør. Jeg krever for lite av han på mange områder, og forventer ikke at han kan ting som han har kunnet siden han var et lite rumpetroll. 

Jeg synes vi får veldig mye ut av kurset og at vi får gode tips som funker veldig bra for oss hvertfall :)

I dag hadde vi en kjempefin tur i Leinstrandmarka sammen med Ingeborg og Luna. Midas er så glad for tiden. Det er så godt å se. Han har aldri vært en deppa type, men han er lykkelig med kombinasjonen av trening og turer og ikke minst en friskere mams. 

Han stråler som en sol på tur og har blitt veldig flink på innkalling til tross for at det frister andre hunder i motsatt retning. Han har blitt flink til å gå fot forbi andre folk og hunder, og virker som han synes det er greit å slippe å fokusere på andre hunder. 

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om ME'en og LDN nå. Og av bloggen kan man kanskje lese mye om hvordan det går. I fjor vinter var jeg så og si sengeliggende, og hadde enorme begrensninger på det meste. LDN har bidratt til å gi livet mer verdi. Det er jeg utrolig glad for, og orker ikke å tenke så mye på de tunge periodene. Jeg merker når jeg blir forkjølet eller syk på annen måte så tåler kroppen lite, og det tar mye lenger tid å komme seg på beina igjen. På den vanlige utmattelsen har restitueringstiden gått ned betraktelig. Jeg har så mye å være takknemlig og glad for, og har hatt en kjempefin sommer. Det er alltid spennende å se hvordan kroppen takler vinteren, men jeg håper at ting holder seg stabilt og at vi kan fortsette med det vi gjør :)

Trening og tur

De siste to ukene har jeg vært velsignet med en h****** influensa som har ført til at det har blitt veldig begrenset med trening.

I helgen var vi på hytta og på lørdag gikk vi tur opp til Rauhovden, og søndag var Midas med Morten på tur fra hytta inn til Osen. Han var laushund på hyttetomta hele helgen og fikk et lite besøk av en liten kanin dachs gutt på lørdag som var stor stas.

Midas gikk med kløv opp til Rauhovden, ikke så tung men han blir sliten av å bære den likevel.
Så fikk han mye miljøtrening på sauer, og han bryr seg ikke om dem overhodet. Vi gikk forbi en liten gruppe som var fem meter fra stien, Midas gløttet bort på de, men tuslet bare videre. Heldigvis siden vi har mye sauer rundt hytta. Den er inngjerdet, men hadde vært slitsomt om han var helt crazy på sauene.

I går trente vi sammen med Leon og E.B. med fokus på kontakt og fvf og lineføring uten å snuse.
Det fungerte ganske bra med fullt fokus fra min side, og ikke la det være noe dødtid imellom som gir Midas mulighet til å snuse.

Vi trente også litt på lengehopp noe som han syntes var ganske dustete siden "hinderet" lå på bakken og han brukte det enkelt og greit som en matte. Han har jo hoppet lengdehopp i agilityen så jeg tror ikke det blir noe problem for han når vi kommer dit i rallyen...

Så alt i alt var jeg veldig fornøyd med fokuset hans i går. Merker at det lønner seg å belønne litt med godis og så maxbelønning når han går fint. Han blir mer og mer utholdende under lineføring og fvf.
Trente litt på innkomst i utgangsstilling hvor utfordringen ikke er å komme, men å sitte iro til han får beskjed om noe annet.

Vi trente også på tannvisning med E.B. og det gikk veldig fint. Han var ivrig på å få godis og å potebokse med E.B. men ingen skeptiske miner.

Som om en toller er skapt for å sitte iro lissåm???

I kveld hadde vi kurs igjen. Jeg gikk desverre glipp av det forrige uke for jeg lå og muglet på sofaen, så vi gikk glipp av inkalling med stå. Det får vi prøve å trene litt på på egen hånd fremover. 

Kommer til å bruke litt av samme belønningsstrategi som vi har brukt på stå under marsj og gå rundt hvor belønningen må komme vekk fra meg så ikke dragningen skal bli for stor. 

I dag hadde jeg også veldig fokus på å unngå snusing uten å gå å si nei hele tiden. 

Treningen startet med at vi gikk fvf for å vise hvordan vi lå an der. Jeg er veldig aktiv med min venstre hånd for at jeg automatisk bruker den for å få nesa hans opp. Så i dag øvde vi på å ta vekk den hjelpen og belønne med lek når han går pent fvf mens jeg har begge armene rett ned. Så da gikk jeg med armen opp, belønn i posisjon et par ganger, ta ned armen og superbelønning når han gikk bra.

Økt nr to skulle vi gjennomføre en kjeding mens Eirin gav kommandoer som vi ikke skulle følge. Jeg som ikke er vant til å bli gitt kommandoer ble selvfølgelig helt forvirret, men vi fikk til en fin kjede med sitt - bli - innkalling til utgangsstilling - fvf - dekk under marsj - gå bak og inntil - utgangsstilling. Uten å gi annen oppmuntring enn kommandoer underveis, som er en utfordring for meg som nesten ikke klarer å tie stille når jeg trener. 

Økt nr tre gikk vi lineføring under kommando. På mange måter er Midas nesten flinkere på kontakt under fvf enn lineføring... Han kan fortere begynne å snuse og holde på når han har line på. 

Her jobbet vi også med hånden som skal fjernes etterhvert og det er en utfordring for Midas, så det må jeg bare jobbe sakte men sikkert bort. Jeg må bli kommandert mye mer før jeg i det hele tatt vurderer å nærme med en LP ring. Maken til forvirra når jeg faktisk skulle gjøre som Eirin sa. Jeg ville helst snu der jeg ville snu, og stoppe der jeg ville stoppe osv. Likevel gjorde rødnesa en god jobb, og mange ganger er det rart at han vet hva og hvor han skal med meg som vinglepetterfører. Han henger på så godt han kan :)

Økt nr fire var felles med alle hundene på treningsområdet. Da var det tannvisning og fellesdekk. 

Midas var først strålende fornøyd med at Eirin kom for å tafse på munnen hans. Neste runde derimot var han ikke så fornøyd, men så ville han gjerne ha godis av Eirin. Så når han hadde fått endel belønninger av Eirin så fikk hun holde han over nesen. Dette er noe jeg tror vi med fordel kan øve på i alle treningssammenhenger. Det har ingen hensikt at jeg gjør det, for jeg kan holde på som jeg vil inni munnen hans, og gjør også det stadig vekk, så han må venne seg til at andre holder på med det.

Sissel fikk også tatt et par repetisjoner og etter det fikk Eirin tatt noen til, og da gikk det helt fint. 

Fellesdekken gikk også bra. Jeg skal prøve han ut litt neste gang vi trener hvor lenge han klarer å ligge, men belønne før han reiser seg. Det er ganske greit å se om han har tenkt å reise seg før han gjør det, hvertfall når vi er alene. I dag la jeg han ned, gikk fra, gikk inntil og belønnet, gikk bak og inntil og belønnet, gikk fra og telte til ti, gikk tilbake osv. Så fikk han "løse ut" litt med en sitt før jeg la han ned igjen. På slutten var det en annen hund som lekte ganske nære han, og likevel reiste han seg ikke. Det er lenge lenge siden vi har trent på fellesdekk nå, så jeg synes han gjorde en god innsats. Nå er det bare å øke litt og litt på tiden. 

Det var minimalt med snusing i dag, selv om det var litt. Noen ganger mister han godbiten på bakken, og da MÅ han snuse den frem. Så jeg må være mye mer oppmerksom på å gi han godisen inni munnen så han ikke må lukte etter den på bakken. 

De siste gangene vi har trent fvf har jeg brukt langline på han, så nå er det lenge siden han har belønnet seg selv med å løpe bort til andre hunder. I dag prøvde han ikke å løpe bort til de andre, så jeg behøvde ikke å ta i langlinen i det hele tatt. Han har veldig godt av å ha andre hunder rundt seg når vi trener, så han skjønner at det fortsatt er vi to som er sammen uansett. 

Han er verdens beste søtfis, og lurefant <3

Nå er det snart bare en mnd igjen til rallykonkurranse på Stavsøra og to uker til rallykurset starter :) 

Oppsummering fra de siste ukene

Rallylydighet


Det siste innlegget i bloggen skreiv jeg før konkurransen på Leangen første helgen i Juli.
Det var enkelt stevne så vi gikk kun én konkurranse. Midas var veldig opptatt av det rundt seg på leangen og ikke minst luktene på området hvor banen var.
Plenen rallybanen var på ble brukt som luftingsområde på lørdag. Dette gjorde det vanskelig for Midas å konsentrere seg om meg, og snusing ble igjen en stor utfordring i banen.
Bortsett i fra snusing så gikk det greit og vi fikk et napp med 179p og 1. premie. Så nå har vi to napp i klasse 1 :)

I løpet av sommeren har rallylydigheten kommet inn under Nidaros brukshundklubb, slik at torsdagstreningene blir på stavsøra og for Nidaros' medlemmer. Jeg har sagt meg villig til å være med i styret, og til å være med å arrangere treninger innimellom slik at vi er noen som bytter på å holde treningene. 

Solveig skal også ha et nytt kurs gjennom retrieverklubben, som ble fulltegnet samme dag som det ble lagt ut! Veldig gøy at det er flere og flere som vil prøve seg på rally. Jeg og Midas skal også være med på det kurset som starter 25. September. Gleder oss! I oktober er det klart for nytt dobbeltstevne i rally som vi skal være med på. 

Lydighet

På tirsdag startet vi opp på sportshunder sitt konkurranse LP kurs. Det går over ti ganger, hvor vi i utgangspunktet har en plan om å gå igjennom alle øvelsene i klasse 1, men at vi kan legge opp kurskveldene endel selv og trene på det vi selv ønsker. 

Første kveld trente vi på utgangsstilling, og på de utfordringene vi evt har.

Vår utfordring når det kommer til utgangsstilling er at Midas støter når han blir i overkant ivrig. I tillegg hender det seg at han korrigerer seg selv om han setter seg skjevt, og om han blir belønnet for det (som han til tider har blitt) så blir dette et mønster. Midas i et nøtteskall.

Så nå gjelder det å bare late som ingenting når han gjør feil og starte på nytt, og kun belønne når han kommer riktig inn i u.s. 

Trente også med langline på å komme inn i u.s fra avstand. Det er ofte i den situasjonen han støter når han får litt fart på innkomsten. 

Det viktigste jeg ble bevisst på denne treningen er at jeg må øve inn en sterkere hvilekommando til Midas ute.

Iom at vi sliter med snusingen hans, er det viktig at han ikke får anledning til å vandre rundt på egen hånd og snuse i pausene. I tillegg er det også viktig at han ikke blir sittende ved siden av meg med kontakt og vente på neste kommando mens jeg holder på med andre ting. Derfor må jeg enten legge han i bilen mellom øktene, eller lære han å legge seg og slappe av mellom øktene. 

Han har hvilekommando inne, så jeg overfører denne til ute, slik at han vet når det jobbes og når det ikke jobbes. 

Målet er å få til korte økter helt uten snusing, og det krever at jeg er fokusert fra vi går fra bilen og til jeg setter han i bilen igjen, utenom evt pauser. Det krever mye mer planlegging av hver enkelt økt sånn at det ikke blir "dødtid" hvor han vandrer rundt på egenhånd og snuser mens jeg står og tenker på hva jeg skal gjøre. 

Som Sissel sa; en treningsøkt skal KUN inneholde fire ting:

Transportering

Trening

Belønning

Pause

Dette blir veldig viktig å holde for oss for å få bukt med snusingen under arbeid. 

Jeg har veldig lyst til å prøve med på LP også i tillegg til at det selvfølgelig er en fordel for rallyen at vi trener nøye på grunnmomentene. 

På tirsdag hadde vi alle hundene ute samtidig på banen, og det er en fin forstyrrelse for Midas. Jeg kan ikke ha han løs da, hvertfall ikke på en stund siden han har fått en uvane med å løpe bort til andre hunder, men med langline får jeg trent på avstand. Han har kjempegodt av å trene med mange andre hunder rundt seg så han ikke blir helt forstyrret de gangene han skal på konkurranse og det er hunder rundt omkring. 

Gleder oss til fortsettelsen på kurset :) 

Midas har vært hos oppdretter Geir og søstereiere Anniken og Stephanie mens vi har vært i Dubrovnik og feiret bryllup <3

Han har hatt det kjempefint og det har gått veldig bra med hundene sammen. Han savnet nok Fanta litt når han kom hjem hit, men så er det nok godt å være bortskjemt enebarn og tror jeg :p

Må legge til et bilde fra den lykkelige dagen til meg og Morten da <3

Det var godt å komme hjem til godfisen, men vi hadde jammen meg hatt det kjempefint både i Kroatia og Barcelona. Det er fint å reise når man vet at Midas har det på beste vis hos barnevaktene sine. Anniken gikk til og med spor med han mens vi var borte. Er ikke mange hundepassere det er inkludert hos :)

Tusen takk for hjelpen igjen! :)

Pråttå!

Midas er bare ikke sann.
For to år siden opererte han vekk en unghundsvulst på høyre bakbein, rett under hasen.
Det var et styr uten like å få dette til å gro, fordi han elsker, ELSKER å slikke og bite og kose seg med sår. Han er helt manisk på det, og hvis jeg bandasjerer blir det enda værre. Da blir fokuset på såret sterkere. Hvis jeg har på han skjerm finner han en løsning på hvordan han skal få klemt sammen skjermen nok til å nå tak i såret. Det endte opp med at han måtte bruke skjerm størrelse grand danois, og likevel fikk han det til. Ergo, det tok mange uker før såret grodde. Nok om det, det ble et fint lite arr etter dette, og bortsett fra en liten pelsløs flekk har han ikke hatt noen mén.

Midas etter operasjonen for 2 år siden.

Det han har gjort nå er at han sikkert har merket at huden der er bittelitt tykkere enn den er ellers, og begynnt å bite og slikke på det området sånn at "såret" som var et arr har blitt et nytt sår! Han er virkelig noe for seg selv. Og når vi sier at han ikke får lov å slikke på det gjemmer han seg på steder hvor vi ikke kan se han for å holde på videre. 

Det er liksom krise når han får sår for han gjør det bare værre og værre.... Snakk om å ikke vite sitt eget beste. 

I helgen er det rallykonkurranse igjen på NKK på Leangen. 

Det gleder vi oss selvfølgelig til, og håper på et nytt napp. I det siste har jeg fokusert mest på trening av kontakt under lineføring på gress og IKKE snuse i bakken. Så har vi trent endel på en bedre inkomst til utgangsstilling. Uten justeringer, men belønnes for å komme direkte inn i riktig posisjon. Han har en tendens til å komme inn, sette seg i feil posisjon for så å justere rumpa to tre ganger. Vi har også trent endel på å belønne kontakt i yttersving på spiral og åttetall sånn at han ikke skal falle ut i yttersvingen. 

Forrige trening hadde vi dog to kjipe hendelser, der det først kom en løs setter bort til oss midt under en øvelse som Midas selvfølgelig måtte gå i møte, og rett etter det stakk han bort til noen som trente LP på andre siden av gressplenen. Åh.. det er min feil at jeg ikke er mere påpasselig med det og bruker langline på han så jeg får stoppet han.. Heldigvis fikk han ikke noe positivt ut av utflukten men likevel er dette en veldig dum erfaring som han får, og terskelen for å løpe seg en tur blir lavere. Det er veldig synd, for vi trener som regel med andre hunder i nærheten, og på konkurranser er det hunder overalt, og da kan jeg ikke ha at han plutselig finner ut at han vil leke/hilse... Så jeg må begynne å jobbe med langline og hansker så jeg får stoppet han før han oppnår det han er ute etter med sprintingen sin. Umulig å se når han stikker for han kan være midt i en øvelse og se ut til å ha fullt fokus, og poff så er han tredve meter unna. 

I dag fikk vi resultatet fra optigen på CEA testen og Midas er Normal/clear :) Jippi! Nå venter jeg spent på PRA resultatene. 

I dag har Midas hatt treningsfri, vi har gått en tur i Tømmerdalen sammen med Ingeborg og Luna. Midas gikk i langline og brydde seg ikke så mye om Luna i dag. Han som bruker å være en irriterende klegg på henne på tur. 

I morgen skal vi trene rally igjen. Jeg har lagt en slagplan for å øke forventningene til Midas før søndag, og skal på lørdag gå en minibane, før han skal få belønning fra søster og mamma og pappa som plutselig dukker frem bak en vegg med leker og godis. Da blir det julaften, 17. mai og bursdag på én gang. Så skal han få hvile til søndag. 

Det er uansett gøy med et så stort hundearrangement i Trondheim med utstillinger, konkurranser og masse boder. Det viktigste er å ha det gøy og at Midas skal få en god opplevelse :) 

En måned har gått, og mye har skjedd!

Ja, da kan jeg med stolthet se at det har gått en mnd siden jeg oppdaterte bloggen. Det er jo strålende for mine ambisjoner om en blogg som skulle oppdateres jevnlig.

Jaja, det positive er at jeg bruker tiden på å trene hund fremfor å skrive blogg!
Mye har skjedd den siste mnd. Vi har vært med på vårt første rallystevne, og vi har gått ferdig kurset med Solveig.

Midas har utviklet seg mye på denne tiden. På rallystevnet fikk vi en 1. premie med napp og en 2. premie.
Han gikk ganske greit, men snusingen gjorde at vi ikke nådde helt opp som vi hadde håpet på.
Jeg var veldig fornøyd med den første runden hvor vi fikk napp.

Her er et bilde fra premieutdelingen på andre stevnet, hvor vi ble nr 3.

Vi har trent mye på fokus under fvf den siste tiden, og at det skal være gøy både med lineføring og fvf. Han har blitt mye stødigere på fvf og lineføring og det som stort sett får han ut av fokus er godlukt i banen. Det er sjelden han lar seg påvirke av andre forstyrrelser.

I tillegg til kursene vi har hatt annenhver onsdag har vi vært med på de fleste torsdagstreningene som nå er flyttet til Rødde. 

Denne ukens treninger har gitt meg en liten åpenbaring i forhold til mitt kroppspråk når vi går bane. Jeg har hatt en tendens til å være slurvete, gå på en litt slaskete måte (og i dag presterte jeg å rose han mens han gikk og snuste!) og gå sakte. De gangene jeg har blitt mer bevisst på dette har det gått mye bedre. Jeg må øke farten, være tydeligere og rakere i kroppen. Da skjerper Midas seg og, og han følger mye bedre med når fremdriften er litt bedre. 

I går hadde vi siste kurskveld og hadde uoffisiell konkurranse. 

Da var det veldig tydelig hvor stor betydning disse tingene har for hvordan vi gjør det. 

Første runden gikk vi klasse 1 bane og fikk 189 poeng. Da gav jeg dobbeltkommando hvis han satt skjevt selv om han ikke satt mer enn 45grader skjevt. I tillegg ventet jeg ut han noen ganger så han fikk rettet opp seg selv. Det ble en veldig slurvete runde, med unødvendig lukting på skilt osv. 

På runde to gikk vi klasse 2 bane, og jeg bestemte meg for å være tydelig og gå raskere. Da fikk vi 196poeng og Midas gikk kjempebra. 

Han speiler meg veldig og er vár på mitt kroppspråk, så derfor må jeg være mer bevisst på det selv og. 

I dag på treningen gikk jeg slurvete halve første runden, men etter det gikk det mye bedre. Vi hadde Nirill og Solfrid som forstyrrelse, først iro ved siden av banen, og deretter lekte de med ball ved siden av banen. Første gangen de stod der løp Midas bort til de, men oppnådde ingenting. Nirill som er så flink satt iro når han fjompen kom, så det ble ikke noe lek og morro å løpe bort dit. Resten av banen gikk han fint uten å bry seg så mye om de. Andre runden når de lekte ved siden av banen vår, så begynnte han å løpe bort til de. Jeg ropte NEI, og da snudde han faktisk før han kom frem til de og kom tilbake til meg for å fullføre banen. Det var gutten sin det :)

Det var også andre hunder som stod rundt omkring og en bane ved siden av vår hvor det var en annen hund som trente. Dette brydde han seg ikke om. Så neste gang skal vi trene med pipeball som forstyrrelse. Det er favorittlyden hans, så det kan skape problemer for oss på konkurranse om noen begynner å pipe med en ball ringside. 

Forrige uke var Midas med Geir til Tromsø på NKK utstilling. Vi jakter på storcertet men det ble ikke denne gangen heller. Midas fikk en 3. Premie med ganske god kritikk. 

Han hadde ellers en fin tur sammen med søster Zenta og mamma Ricci og Geir, mens Lukas var på besøk her. 

I går var jeg hos veterinæren med Midas og fikk tatt ut blodprøve som skal sendes inn til optigen for PRA/CEA testing. Så da er det bare å vente i spenning. Pappan til Midas er B og mamman er A, så da kan han være bærer eller helt fri. 

Miniøkt på tur

Hadde med godis og leker på tur og gikk bort til Nissekollen for å trene en kort økt. Midas var litt sliten etter helgen, og hadde ikke den helt store intensiteten. Jeg ønsket å ta et par repetisjoner med sitt foran og gå bakover og belønne for rett sitt. Varierte mellom å gå et par skritt til å gå 10 skritt. Fikk belønnet ganske bra og han kom ikke inn på utgangsstilling i det hele tatt.

Så tok jeg noen repetisjoner med sitt og gå rundt, hvor jeg hver gang jeg kom bak han sa BRA og kastet ballen fremover. Jeg varierte mellom å belønne på bakre del av siden, helt bak, og på andre siden. Så plutselig gikk jeg hele veien rundt, og da satt han og ventet på ballen med fokus fremover. Det funket bra! Her tror jeg det bare gjelder å repetere dette noen ganger og varier med å gå helt rundt eller å belønne halvveis. Da sitter han og ser fremover og venter på at leken skal komme flyvende over hodet på han :))
Tok også et par repetisjoner på ligg og gå rundt på samme måte.


Så gikk vi et par lange strekker med fvf hvor han fikk kjempebelønning i enden og noen belønninger underveis.

Kort økt, og litt sliten hund, men føler det var en god økt likevel. På hjemoverturen møtte vi to hunder, hvorpå den ene var veldig ivrig/sinna/stressa på å hilse på Midas, men jeg fikk kontakt med han før vi passerte og han gikk fot med kontakt hele veien forbi begge hundene. Da fikk han ballen og var strålende fornøyd :)

Han  er stort sett ikke noe problem å passere andre hunder med, men hvis det er perioder vi har trent lite kan han være litt trekkete mot andre hunder og skal bort til de. Det er så gøy for han blir liksom så grei på mange områder når jeg bruker mer tid på lydighetstrening. Det forplanter seg til alt det andre som skjer i hverdagen og.

Rallytrening klasse 1 og 2

I helgen har jeg og E.B trent rally på dronning maud. Jeg tegnet opp to baner i klasse 1 og to baner i klasse 2 som innebar at vi fikk gått igjennom alle skiltene. Målet med treningen var å finne områder med feil og slurv som må trenes mer på før konkurransen om to uker.

PS! Jeg vet at det finnes noen feil plasseringer av skilt i disse banene og at det mangler kombi-skilt (klasse2). Har det liksom ikke helt i fingrene enda, men det kommer seg vel :)


1. Treningsbane klasse 1

Utfordringer i denne banen:

Få med Midas uten lokking og dobbeltkommando på 8tallet. Her må jeg bruke endel stemme for å få han med rundt på den ytterste kjeglen uten at han faller ut. Jeg har en tendens til å si "kom" under disse øvelsene og det er dobbeltkommando. Det viser seg at om jeg jobber med han og snakker med han hele veien rundt så går han fint på plass uten at jeg behøver å lokke han eller be han komme på plass. 

Hovetingen å øve på her er å ikke si "kom" og ikke lokke/gi dobbeltkommando. 

Sitt beint foran uten å komme inn på plass før han har fått beskjed. Belønne for å sitte foran og avslutte øvelsen med at jeg går inntil han og ikke motsatt. Vi må også trene på en mer presis innkomst til utgangsstilling. Det blir ofte justeringer etter han har satt seg, fordi han ikke sitter riktig på plass. Her må jeg kjempebelønne når han kommer inn pent på første forsøk. 

Vendingene går ganske fint nå og på skilt nr 123 har han blitt flinkere til å komme inn på plass og ikke være nervøs for at jeg skal trampe på han. Han viker ikke unna når vi skal vende og inn i utgangsstilling igjen. 

Sitt og gå rundt er stadig en utfordring, selv om han ikke flytter kroppen så flytter han frambeina nesten uansett. Jeg må bare terpe på dette og belønne fremover FØR han rekker å flytte beina. Blæh, den øvelsen er jeg sååå lei av å øve på! Kanskje jeg skal bruke superlim? :p 

Jevnt over jobber han bedre om han ikke får belønning underveis i banen, og han har ganske godt fokus. Jeg må være energisk og gi av meg selv for å få han med hele veien. 

Må også trene på høyrevendinger med belønning ved tredje steg. Her har han en tendens til å falle litt ut. Venstrevendingene jobber han godt med, så de er det stort sett bare å holde ved like. 

2. Treningsbane klasse 1

Utfordringer i denne banen:

Her gjelder de samme utfordringene som nevnt over, pluss at han slenger seg fortsatt litt nedpå på skilt 105. Vi får ikke trekk for det, men jeg synes det ser så mye penere ut om han ligger som han skal og ikke hiver seg på siden. Dette har jeg jobbet endel med på samme måte som på skilt 104. Belønne før han gjør feil og framover alltid.  

1. Treningsbane klasse 2 

Utfordringer i denne banen:

Klasse 2 øvelsene er gøy! :) Midas er jo overlykkelig når han ser et hinder da, så her er noe av utfordringen å unngå at han stikker bort og hopper og kommer tilbake igjen. Han klarte bare ikke å dy seg og stakk bort og hoppet et par ganger mens vi trente i banen. 

Det som må jobbes mest med i denne banen er skilt 213. Her kommer han skjevere for hver stopp, og vil så gjerne komme inn på utgangsstilling. Dette må jeg jobbe kjempemye med, og belønne når han sitter beint foran og avslutte øvelsen mens han sitter foran. Gå mange skritt og få skritt. Jeg må også være oppmerksom på avstanden mellom meg og han når han setter seg. Han kan ha en tendens til å sette seg litt for langt unna meg. Mulig jeg bøyer meg for mye fremover at det gjør at han ikke vil komme helt inntil. 

Sitt og stå må vi få litt mer rutine på. Den første runden i banen trippet han endel på ståen, men den andre runden stod han tålig godt iro. 

Han sitter godt iro på skilt 203 og har ikke tyvstartet på den øvelsen på lenge. 

Utfordringer i denne banen:

Ivrig på hoppet i denne banen også. Ellers må vi på skilt 211 og 212 passe på at han ikke hopper seg rundt eller setter nedpå rumpa for hvert skritt. Han har hatt størst tendens til å hoppe seg rund. 

Ellers synes jeg han jobber ganske godt her, men har de samme utfordringene som i forrige klasse 2 bane. 

Nå er det to uker igjen til stevnene, så vi må prøve å jobbe litt strukturert med det vi strever mest med og fortsette å holde vel like det vi er gode på. 

Erfaringsmessig så viser det seg iallefall at Midas trenger litt god oppvarming, og at det kan være lurt å gå en imaginær liten bane før vi skal gå den ordentlige banen. Han må gå seg litt til fokus. Iveren er der, men den kan ta litt overhånd med én gang, så da kan det være greit å få jobbet han ned på jorda igjen før det er alvor. 

Han har ikke vært noe til å snuse på bakken i på disse treningene til tross for at vi trente på gress hvor det går mye hunder. Det var han mye værre til før, og det er slitsomt å må streve seg ihjel for å få opp nesa under fvf.

Midas er også påmeldt NKK Tromsø 16. Juni. Han skal være med Geir, Ricci og Zenta oppover mens lille Lucas skal være her hos oss. Håper han får en god opplevelse. 

Mye spennende fremover! :)

Sjekk den godfisen! <3 

RallysuperMidas

Puh! Nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen igjen gitt! Hvem er det jeg tror jeg lurer når jeg sier at bloggen er en lavterskelblogg som skal oppdateres hver dag? Meg selv antageligvis....

Jaja, sånn er det..

Vi trener rally jevnt og trutt, og det som jeg trodde var løsningen på Midas' issues var en midlertidig forglemmelse fra hans side... Jeg har trent så mye utgangsstilling, fvf og stå, ligg og sitt både foran meg og på sidene og enda kommer han plutselig på at "oi! Jeg er jo egentlig redd morsan!".... 

Han har blitt mye bedre da, og nå tror jeg faktisk at det ér et mønster han har kommet inn i. Han er helt rå på å lære inn mønster, spesielt når jeg bruker klikker til innlæring. Da kan det å flytte venstre fremfot to cm før han legger seg bli en del av ligg kommandoen. 

Det at han lærer ting lett viser seg ikke bare i form av sånne små uønskede ting, men også i positive ting, som når jeg er en kløne og han likevel lærer seg det jeg prøver å lære han. 

Han har en tendens til å slenge seg på skinka når han ligger og jeg går bak han... Dette trente vi på på stuegulvet her om dagen, og jeg sa "nei" en gang akkurat idét han slengte seg over. De andre repetisjonene lå han i prikkfritt dekk og snudde bare hodet. 

I kveld pakket vi sekken med rallyskilt, kjegler, nammis og belønningsleker og gikk ned til parken nedenfor her for å trene. Jeg har lært meg å lage baner i powerpoint, og var strålende fornøyd med min selvkomponerte bane... Helt til jeg skulle legge den og oppdaget at jeg mildt sagt måtte improvisere for å få den til å gå opp... Øving gjør mester! Uansett, vi gikk klasse 1 bane i dag, med bånd. Må øve litt på det og til konkurransen som er om tre uker.. 

Første runde i banen var Midas som vanlig over ivrig og hoppet seg til alle posisjoner. Jeg må varme opp godt med han før vi skal gå konkurranse så han får jobbet av seg toppen av overiveren. Han jobber bedre når tankene kommer til og det ikke bare er lykken over å trene som styrer. 

Vi trente en time i dag, med litt for korte pauser siden vi trente alene. Gikk klasse 1 bane et par ganger, trente på sitt --> stå, stå-->bli-->gå rundt, ligg-->stå, stå ved fot, stå fra sitt, dekk under marsj --> gå rundt.. Men generelt mye stå. Trente også litt på 8tall med mat, rygg og avstandskommandering ved kjegle.

Midas er flinkis, men han er også en luring (igjen). Hvis jeg har en godbit i hånden under fvf og utgangsstilling glemmer han at han er redd for å bli trampet på, men hvis jeg ikke har godbit i hånden er  plutselig sjangsen for å bli trampet på mye større...

Vi jobbet også litt med øvelsen sitt-->bli-->løp i fra, hvor jeg løp i fra og gikk tilbake og belønnet sitten hans. Problemet hans er at han er en liten tripper. Han er lett i rumpa og har mye større vanskeligheter med å stå/sitte/ligge i ro enn å komme på innkalling. Ergo; rumpa i bakken selv om mor løper rundt belønnes.

Hvorfor sitte når man kan løpe??

Det som er udelt positivt med Midas er at når vi trener så trener vi. Der vi trente i dag er det mange som lufter hunder hver dag, det passerte 5 hunder mens vi trente, og vi trente på gress. Jeg merker ingen nevneverdig forskjell på han om vi trener på asfalt eller gress. Han er flink til å være PÅ når vi trener, og lar seg ikke forstyrre av hverken folk eller hunder. Han har en enorm treningsglede, og gir gjerne slipp på belønningen hvis vi skal starte på med en ny øvelse. 

Nevnte jeg at jeg har verdens herligste rødnese?

 

(Altså... Jeg skryter ikke av mine prestasjoner som hundetrener... Jeg skryter av hunden min, som er født til å være verdens beste match for meg. Er jeg ikke heldig?) 

Å ha en hund som ser på treningen i seg selv som en belønning er virkelig noe å sette pris på :)

LDN og antibiotika + litt hund selvfølgelig

De siste dagene har jeg gått på en antibiotikakur som tydeligvis ikke har helt heldig virkning på LDN. Eller.. Egentlig vet jeg ikke om den motvirker medisinen eller om den bare gjør meg mer slapp fordi det er gift for kroppen...

Uansett det er forbigående, og så håper jeg bare at jeg blir like bra igjen etter jeg er ferdig med antibiotikaen.

De syke drømmene som mange sier kan komme av LDN har kommet mer og mer den siste tiden. Jeg drømmer mye sykt uansett, men nå er det skikkelig skrekkfilmdrømmer som er så crazy at jeg blir helt satt ut. Det er dog en liten pris å betale for å være i bedre form.


Midas er fortsatt full av issues i forbindelse med utgangsstilling og fvf etter jeg trampet på han.
Jeg har trent mye og belønnet mye for at han skal komme inntil meg. Repeterer fvf - stopp/sitt mange ganger og belønner når han setter seg inntil meg. Har også trent på at han skal stå ved siden av meg. Jeg tror jeg bare må repetere dette mange ganger. Det er jo en veldig stor del av rallyen å gå fvf og utgangsstilling. Han funker ganske greit når vi går nå, men ved stopp/sitt så setter han seg 90 grader ut fra meg, så må jeg liksom jobbe han inntil meg før han belønnes. Jeg får han på riktig plass hvis jeg fører med godbiten, men uten godbit så setter han seg på 90 grader. Når jeg da venter han ut så kommer han på riktig posisjon etterhvert. Skikkelig gøy å bruke tid på dette nå istedefor å trene på de øvelsene vi egentlig skal trene på!



I helgen har vi vært på hytta og Midas har kosa seg masse og vært ute hele helgen :)

Midas ligger og ser på Morten som jobber i skogen.

I dag har vi hatt en treningsøkt med nevnte problemstilling pluss at vi har vært på besøk til Ingeborg og Luna som også hadde besøk av søteste eventyrmiksen Solveig som Midas falt pladask for! Åååå for en herlig frøken!

I morgen skal vi på kurskveld nr 2 i rally med retrieverklubben :)

Rallytrening klasse 1 og 2

I kveld dro Midas og jeg opp til Ringvål og møtte Geir og Anniken for litt trening.
Jeg hadde skrevet ut banetegninger og skulle gå en klasse 1 bane og en klasse 2 bane med fokus på fot og utgangsstilling.

Jeg har desverre skapt et problem etter at jeg uheldigvis trampet på Midas, og han har etter det vært meget skeptisk til å komme helt inntil foten min. Så i dag har jeg variert med å belønne en god utgangsstilling med lek, jeg har klikket for hvert skritt han tar nærmere meg om han står eller sitter på min venstre side. Han ble litt bedre gjennom økten, men må nok bare terpe litt på dette da så han glemmer at jeg trampet på han :/

Her er banene vi gikk i dag. Han jobbet bedre på andre runde i klasse 1 banen da han hadde fått varmet opp skikkelig. Han var ikke i bilen mellom runde en og to. Han lå i bilen i et kvarters tid mens jeg la opp bane 2.

Bane to gikk vi én gang. Han jobbet godt, og utfordringen gikk i hovedsak på at han ikke vil komme inntil meg i utgangsstilling. Han legger seg ned som en unna manøver når han vet at jeg forventer at han skal sitte inntil meg.

Jeg trente litt separat på dette, men jeg må få jobbet skikkelig igjennom dette nå, for å unngå at det blir et varig problem. Jeg får ikke fokusert ordentlig på øvelsene når jeg må repetere flere ganger for å få han i riktig utgangsstilling. 

Hadde uansett en fin trening i kveld, og han jobbet godt. Han har veldig godt fokus på meg, og lot seg ikke forstyrre av forbipasserende hunder når vi var i banen og jobbet med han løs. Gøy å trene! :)