RallysuperMidas

Puh! Nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen igjen gitt! Hvem er det jeg tror jeg lurer når jeg sier at bloggen er en lavterskelblogg som skal oppdateres hver dag? Meg selv antageligvis....

Jaja, sånn er det..

Vi trener rally jevnt og trutt, og det som jeg trodde var løsningen på Midas' issues var en midlertidig forglemmelse fra hans side... Jeg har trent så mye utgangsstilling, fvf og stå, ligg og sitt både foran meg og på sidene og enda kommer han plutselig på at "oi! Jeg er jo egentlig redd morsan!".... 

Han har blitt mye bedre da, og nå tror jeg faktisk at det ér et mønster han har kommet inn i. Han er helt rå på å lære inn mønster, spesielt når jeg bruker klikker til innlæring. Da kan det å flytte venstre fremfot to cm før han legger seg bli en del av ligg kommandoen. 

Det at han lærer ting lett viser seg ikke bare i form av sånne små uønskede ting, men også i positive ting, som når jeg er en kløne og han likevel lærer seg det jeg prøver å lære han. 

Han har en tendens til å slenge seg på skinka når han ligger og jeg går bak han... Dette trente vi på på stuegulvet her om dagen, og jeg sa "nei" en gang akkurat idét han slengte seg over. De andre repetisjonene lå han i prikkfritt dekk og snudde bare hodet. 

I kveld pakket vi sekken med rallyskilt, kjegler, nammis og belønningsleker og gikk ned til parken nedenfor her for å trene. Jeg har lært meg å lage baner i powerpoint, og var strålende fornøyd med min selvkomponerte bane... Helt til jeg skulle legge den og oppdaget at jeg mildt sagt måtte improvisere for å få den til å gå opp... Øving gjør mester! Uansett, vi gikk klasse 1 bane i dag, med bånd. Må øve litt på det og til konkurransen som er om tre uker.. 

Første runde i banen var Midas som vanlig over ivrig og hoppet seg til alle posisjoner. Jeg må varme opp godt med han før vi skal gå konkurranse så han får jobbet av seg toppen av overiveren. Han jobber bedre når tankene kommer til og det ikke bare er lykken over å trene som styrer. 

Vi trente en time i dag, med litt for korte pauser siden vi trente alene. Gikk klasse 1 bane et par ganger, trente på sitt --> stå, stå-->bli-->gå rundt, ligg-->stå, stå ved fot, stå fra sitt, dekk under marsj --> gå rundt.. Men generelt mye stå. Trente også litt på 8tall med mat, rygg og avstandskommandering ved kjegle.

Midas er flinkis, men han er også en luring (igjen). Hvis jeg har en godbit i hånden under fvf og utgangsstilling glemmer han at han er redd for å bli trampet på, men hvis jeg ikke har godbit i hånden er  plutselig sjangsen for å bli trampet på mye større...

Vi jobbet også litt med øvelsen sitt-->bli-->løp i fra, hvor jeg løp i fra og gikk tilbake og belønnet sitten hans. Problemet hans er at han er en liten tripper. Han er lett i rumpa og har mye større vanskeligheter med å stå/sitte/ligge i ro enn å komme på innkalling. Ergo; rumpa i bakken selv om mor løper rundt belønnes.

Hvorfor sitte når man kan løpe??

Det som er udelt positivt med Midas er at når vi trener så trener vi. Der vi trente i dag er det mange som lufter hunder hver dag, det passerte 5 hunder mens vi trente, og vi trente på gress. Jeg merker ingen nevneverdig forskjell på han om vi trener på asfalt eller gress. Han er flink til å være PÅ når vi trener, og lar seg ikke forstyrre av hverken folk eller hunder. Han har en enorm treningsglede, og gir gjerne slipp på belønningen hvis vi skal starte på med en ny øvelse. 

Nevnte jeg at jeg har verdens herligste rødnese?

 

(Altså... Jeg skryter ikke av mine prestasjoner som hundetrener... Jeg skryter av hunden min, som er født til å være verdens beste match for meg. Er jeg ikke heldig?) 

Å ha en hund som ser på treningen i seg selv som en belønning er virkelig noe å sette pris på :)