Midas er bare ikke sann.
For to år siden opererte han vekk en unghundsvulst på høyre bakbein, rett under hasen.
Det var et styr uten like å få dette til å gro, fordi han elsker, ELSKER å slikke og bite og kose seg med sår. Han er helt manisk på det, og hvis jeg bandasjerer blir det enda værre. Da blir fokuset på såret sterkere. Hvis jeg har på han skjerm finner han en løsning på hvordan han skal få klemt sammen skjermen nok til å nå tak i såret. Det endte opp med at han måtte bruke skjerm størrelse grand danois, og likevel fikk han det til. Ergo, det tok mange uker før såret grodde. Nok om det, det ble et fint lite arr etter dette, og bortsett fra en liten pelsløs flekk har han ikke hatt noen mén.
Midas etter operasjonen for 2 år siden.
Det han har gjort nå er at han sikkert har merket at huden der er bittelitt tykkere enn den er ellers, og begynnt å bite og slikke på det området sånn at "såret" som var et arr har blitt et nytt sår! Han er virkelig noe for seg selv. Og når vi sier at han ikke får lov å slikke på det gjemmer han seg på steder hvor vi ikke kan se han for å holde på videre.
Det er liksom krise når han får sår for han gjør det bare værre og værre.... Snakk om å ikke vite sitt eget beste.
I helgen er det rallykonkurranse igjen på NKK på Leangen.
Det gleder vi oss selvfølgelig til, og håper på et nytt napp. I det siste har jeg fokusert mest på trening av kontakt under lineføring på gress og IKKE snuse i bakken. Så har vi trent endel på en bedre inkomst til utgangsstilling. Uten justeringer, men belønnes for å komme direkte inn i riktig posisjon. Han har en tendens til å komme inn, sette seg i feil posisjon for så å justere rumpa to tre ganger. Vi har også trent endel på å belønne kontakt i yttersving på spiral og åttetall sånn at han ikke skal falle ut i yttersvingen.
Forrige trening hadde vi dog to kjipe hendelser, der det først kom en løs setter bort til oss midt under en øvelse som Midas selvfølgelig måtte gå i møte, og rett etter det stakk han bort til noen som trente LP på andre siden av gressplenen. Åh.. det er min feil at jeg ikke er mere påpasselig med det og bruker langline på han så jeg får stoppet han.. Heldigvis fikk han ikke noe positivt ut av utflukten men likevel er dette en veldig dum erfaring som han får, og terskelen for å løpe seg en tur blir lavere. Det er veldig synd, for vi trener som regel med andre hunder i nærheten, og på konkurranser er det hunder overalt, og da kan jeg ikke ha at han plutselig finner ut at han vil leke/hilse... Så jeg må begynne å jobbe med langline og hansker så jeg får stoppet han før han oppnår det han er ute etter med sprintingen sin. Umulig å se når han stikker for han kan være midt i en øvelse og se ut til å ha fullt fokus, og poff så er han tredve meter unna.
I dag fikk vi resultatet fra optigen på CEA testen og Midas er Normal/clear :) Jippi! Nå venter jeg spent på PRA resultatene.
I dag har Midas hatt treningsfri, vi har gått en tur i Tømmerdalen sammen med Ingeborg og Luna. Midas gikk i langline og brydde seg ikke så mye om Luna i dag. Han som bruker å være en irriterende klegg på henne på tur.
I morgen skal vi trene rally igjen. Jeg har lagt en slagplan for å øke forventningene til Midas før søndag, og skal på lørdag gå en minibane, før han skal få belønning fra søster og mamma og pappa som plutselig dukker frem bak en vegg med leker og godis. Da blir det julaften, 17. mai og bursdag på én gang. Så skal han få hvile til søndag.
Det er uansett gøy med et så stort hundearrangement i Trondheim med utstillinger, konkurranser og masse boder. Det viktigste er å ha det gøy og at Midas skal få en god opplevelse :)
