LP, trening og LDN

I går var vi på LP trening nr 3. Tema var apportering.
Vi har jobbet litt med apportering, men har i stor grad vært avhengig av bevegelse og å kunne holde i apporten. Å stå eller sitte iro med apporten i munnen er bortimot umulig.

Så vi startet først med å belønne for å holde den når han gikk og for å holde igjen når jeg dro i den.
Neste økt øvde vi på at han skulle ta apporten sittende og holde den lenger og lenger.
Vi må bare gå babyskritt og jeg må være supernøye på timing slik at han ikke får belønning for å spytte ut apporten.
Etterpå trente vi lineføring. Her må jeg jobbe med oppstarten og belønne hvert skritt i starten for super kontakt. Han har en tendens til å vingle litt med hodet i oppstarten og så gå penere etterhvert.
Så da blir det å jobbe med oppstart med belønning og utholdenhet på resten og evt se an i vinklene om han trenger å øke intensiteten på kontakten der og med belønning.

Jeg føler også at fokusjobbingen vår har funket ganske bra. Ingen snusing og kun legge seg når det er pauser. Det krever at jeg er like mye PÅ som jeg forventer at han skal være, og at jeg ikke gir han mulighet til å vase rundt i egne tanker når vi trener. 

Det har hjulpet, og da er jeg faktisk veldig fornøyd selv om vi langt ifra er i mål. 

På slutten av kurskvelden hadde vi som vanlig fellesøvelser med tannvisning og fellesdekk. Midas har enda ikke brutt fellesdekken på kurset, men jeg har heller ikke tøyet han veldig langt. Målet er å øke tiden uten at han faller ut. 

En annen ting jeg tar meg selv i er å være redd for at Midas skal feile. Jeg må passe på å ikke bli stående på stedet hvil for å være for redd for å tøye han før jeg belønner. 

Det vet jeg at jeg har gjort mye, og fortsatt gjør. Jeg krever for lite av han på mange områder, og forventer ikke at han kan ting som han har kunnet siden han var et lite rumpetroll. 

Jeg synes vi får veldig mye ut av kurset og at vi får gode tips som funker veldig bra for oss hvertfall :)

I dag hadde vi en kjempefin tur i Leinstrandmarka sammen med Ingeborg og Luna. Midas er så glad for tiden. Det er så godt å se. Han har aldri vært en deppa type, men han er lykkelig med kombinasjonen av trening og turer og ikke minst en friskere mams. 

Han stråler som en sol på tur og har blitt veldig flink på innkalling til tross for at det frister andre hunder i motsatt retning. Han har blitt flink til å gå fot forbi andre folk og hunder, og virker som han synes det er greit å slippe å fokusere på andre hunder. 

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om ME'en og LDN nå. Og av bloggen kan man kanskje lese mye om hvordan det går. I fjor vinter var jeg så og si sengeliggende, og hadde enorme begrensninger på det meste. LDN har bidratt til å gi livet mer verdi. Det er jeg utrolig glad for, og orker ikke å tenke så mye på de tunge periodene. Jeg merker når jeg blir forkjølet eller syk på annen måte så tåler kroppen lite, og det tar mye lenger tid å komme seg på beina igjen. På den vanlige utmattelsen har restitueringstiden gått ned betraktelig. Jeg har så mye å være takknemlig og glad for, og har hatt en kjempefin sommer. Det er alltid spennende å se hvordan kroppen takler vinteren, men jeg håper at ting holder seg stabilt og at vi kan fortsette med det vi gjør :)