Migrenedyr, bare kom, her skal du motstand finne!!!!

(les:imigran)

Jepp, da fikk jeg jaget det sabla migrenedyret på dør, og kom meg på trening i kveld. Det er rallytreninger hver torsdag, men vi har ikke fått blitt med før fordi vi har hatt kurset på torsdager.

Så i dag ble første treningen vår, og det var kjempegøy! Vi gikk klasse 2 bane for første gang. Midas var veldig ivrig på runde 1, litt mer vimsete på runde 2. Merka på han at det holdt med to runder, så jobba vi litt med enkeltøvelser etterpå. Litt ro, og toleranse/kontakt rundt andre hunder, sitt og gå rundt og rygging. Merka at rygging var mye vanskeligere i ukjent miljø enn hjemme, så der måtte vi bare gå tilbake til start og "klikke" for pare et par rygge skritt.

Utfordringer vi må jobbe med fremover er sitt foran og gå 1,2,3 skritt bakover uten å komme inn skjevt. Sitt gå rundt, tror det må mengdetrening til på den øvelsen og så generalisere den. Vi må jobbe videre med rygging, og når han er stødigere på selve ryggingen og jeg kan legge på kommando må jeg jobbe med å rygge rett. Det rygges i alle retninger nå, og jeg belønner uavhengig av det for at han skal kunne rygge lenger og lenger unna meg.

Jeg har lyst til å begynne å se på klasse 3 øvelsene og. Hvertfall så jeg kan lære de selv og snike de inn i 2'er baner vi øver på. Midas er hvertfall verdens godeste rødnese, han er så positiv og flink.

Vi må kanskje jobbe litt mer utholdenheten hans, han blir fort sliten. Samtidig vil jeg ikke gå full bane tre fire ganger heller, da blir det litt overkill og veldig lite motiverende. For å jobbe med utholdenheten hans tror jeg heller jeg må fokusere på kortere og flere økter for å holde motivasjonen oppe.

I dag er det en uke på LDN. Jeg tror det funker! Jeg har sovet mye bedre på nettene, og hatt mye syke drømmer. Det merkelige er at jeg har våknet tidligere på morgenen etter jeg startet på LDN akkurat som at kroppen er litt uthvilt når jeg våkner. Det har jeg ikke følt på årevis. Det har blitt en vane å våkne utslitt og overhodet ikke klar for en ny dag. Jeg har vært like sliten som jeg var når jeg la meg. Nå er det som jeg får mer hvile og dermed våkner tidligere. Nå har de siste to tre dagene vært preget av migrene, og da våkner jeg jo av smerter og føler meg elendig. Da blir det vanskelig å kjenne etter om formen er god når jeg tror hodet skal eksplodere hvert øyeblikk og det flyr røde og grønne fluer foran øynene. 

Nå som den har sluppet må jeg si jeg ikke føler meg så værst. Noe har skjedd, og det er ikke negativt. Det er ikke mer enn tre fire uker siden jeg stavret meg rundt med staver for å lufte Midas, og ikke klarte å gå fra stua til kjøkkenet og vi har ikke all verdens stor leilighet. Nå er jeg sterkere i musklene, og de føles kvikkere enn på lenge. 

Lykke!

Nå skal jeg og Midas ta kvelden. Glede oss til kjæresten kommer hjem i morgen og det er helg.

Ingenting er som følelsen av å ha en god og sliten tollerball ved siden av seg.

Livet er ikke så værst :)